Tenk, nå er det bare 17 dager til jeg drar til Afrika sammen med Plan-Norge.
Vi drar tidlig tidlig om morgenen 25 februar, og kommer tilbake på formiddagen 5 mars. Altså er det en tur på 8 dager, som jeg tror kommer til å være mer enn lang nok for alle opplevelsene.
Jeg har fått vite med Ida Wulff etter hun var i Kenya, at man opplever å ser så utrolig mye i løpet av denne uken. Man trenger flere uker etterpå til å bearbeide alle følelsene som samler seg opp under turen.
Så jeg tror det blir mye spennende å lese å følge med på for dere denne tiden.
Fra før av visste jeg egentlig veldig lite om Uganda, men etter jeg fikk vite at det var hit vi skulle dra, har jeg snappet opp all informasjon jeg har kunnet finne.
Så litt av dette tenkte jeg å dele her på bloggen, slik at andre også kan lære litt om et land som blir svært svært lite omtalt i media, men er preget i stor grad av politikken og historien.
Uganda ligger i den østlige delen, og grenser til Kenya, Tanzania, Rwanda, Kongo og Sudan. Landet ligger i en høyde av 1500 meter, og landskapet består av tropisk skog og savanner.
Landet var britisk protektorat, og ble uavhengig i 1953, altså relativt tidlig i avkoloniseringsperioden.
I 1962 ble Obote landets første statsminister, men i 1971 kom Idi Amin til makten etter et statskupp. Dette ble starten på flere år med et terrorregime, der tusenvis av mennesker ble drept. Idi Amin ble styrtet i 1979, og den tidligere lederen Obote overtok makten i et land preget av kaos og fattigdom. I 1990-årene var landet på nytt rammet av en katastrofe - AIDS-epidemier.
I 1986 ble Museveni president i Uganda, og han er fremdeles overhodet.
Han har klart å stabilisere store leder av landet, men geriljaangrep og blodig oppgjør i nord, er fremdeles et stort problem.
Over 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt og titusenvis har blitt myrdet. Barna har vært de mest åpenbare ofrene, utsatt for geriljaens nattlige bortføringer og herjinger.
Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn», og FN karakteriserer nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer.
Over 10 millioner ugandere lever i absolutt fattigdom, i et land som herjes av borgerkrig, og som i tillegg er gjennomsyret av korrupsjon.
Plan startet sitt arbeid i Uganda i 1992, og jobber i hovedstaden Kampala og i distriktene Luwero, Tororo og Kamuli.
Noen av de tingene Plan jobber mest med i Uganda er:
- å redusere barnesykdommer, malariabekjempelse, og å sette fokus på HIV/AIDS problematikken. Rent vann og sanitær- anlegg er et problem i mange områder, og Plan bygger derfor blant annet latriner og brønner.
- å bygge skoler, skaffe bøker og annet skoleutstyr, utdanne lærere, og fortelle familier om viktigheten av skolegang.
Utdannning har vært et satsningsområde de siste årene fra regjeringens side, men fremdeles er ikke skole tilgjengelig for alle.
- plante trær og bygger hus til mennesker rammet av naturkatastrofer. Mange ugandere har manglende kunnskap om miljø, og mangel på brensel har ført til nedhugging av sko, som har ført til nedgradering/forringelse av miljøet og omgivelsene. Naturkatastrofer kan føre til at folk blir hjemløse og de færreste vet på egenhånd hvordan de kan bygge opp igjen et hus.
- å undervise bøndene i moderne jordbruk og husdyrhold, og skaffe noe av dem husdyr så de kan bli selvforsynt. Ettersom 90 % av familiene på landsbygda lever av landbruk, og matvaresikkerhet og inntekt er store problemer for dem, er dette er omfattende utfordring.
- å styrke kvinnene til å delta i samfunnsutviklingen, ved å gi de yrkesrettet opplæring.

Håper dere der ute har lært noe nytt, og ønsker å følge meg på denne turen som vil gi meg minner for resten av livet.